✦Egeninkasso for kommuner og kommunalt eide selskap

Egeninkasso: rimeligere for innbyggeren. Pengene blir i kommunen.

Kommunen gjør innfordringen selv. Innbyggeren slipper inkassosalær. Arnu gjør jobben: henter kravene fra økonomisystemet, kjører saksgangen kommunen har bestemt, og sender via SvarUt, SMS, brev og e-post.

Be om tilbud
Skyløsning, data i EUVisma Enterprise, Xledger og Unit4Klar for utleggstrekk-reglene 2026 og 2027
app.arnu.io / fakturaer / INV-2026-028
Saksside i Arnu: kommunale avgifter på 8 908,40 kr, forfalt 41 dager, saksgang for krav med legalpant der betalingspåminnelse og purring er utført, varsel om tvangsfullbyrdelse er neste steg og utleggsforretning gjenstår, med forslag om nedbetalingsplan
Kommunale avgifter med legalpant: påminnelse og purring er utført, varsel om tvangsfullbyrdelse går neste dag, utleggsforretning er siste steg. Saksbehandleren ser hva som er gjort og hva som skjer videre, og kan tilby nedbetalingsplan med ett klikk. Skjermbilde fra Arnu med fiktive data.
Hvorfor kommuner driver inn selv

To grunner til at kommuner velger egeninkasso: økonomien og innbyggeren.

Arnu er laget for kommuner og kommunalt eide selskap som driver inn egne krav i stedet for å sette dem bort. Begge grunnene er innebygd i hvordan systemet er laget.

01

Pengene blir i kommunen

Settes kravet bort, legger byrået inkassosalær på innbyggeren, og pengene går ut av kommunen. Ved egeninkasso er gebyrene lavere og dekker kommunens egne kostnader. Arnu gjør det rutinemessige, så kommunen kan drive inn alle kravtyper selv uten å bemanne opp.

Regneeksempel: et krav på 1 000 kr til en innbygger
Egeninkasso: purring 38 kr + betalingsoppfordring 113 kr151 kr
Inkassobyrå: inkassovarsel 38 kr + enkelt salær 300 kr338 kr
Inkassobyrå etter 28 dager: inkassovarsel 38 kr + tungt salær 600 kr638 kr

Maksimalsatser etter inkassoforskriften, forbrukerkrav inntil 2 500 kr, inkassosats 750 kr (2026). Rente og rettsgebyr kommer i tillegg i begge løp.

  • Innbyggeren betaler gebyr etter inkassoforskriften, ikke inkassosalær
  • Pengene kommer inn tidligere når saksgangen går uten mellomsteg
  • Løsningsgrad og saldo per kravtype, synlig hele tiden
02

Forholdet til innbyggeren

Skyldneren er en innbygger kommunen møter igjen: i barnehagen, på sykehjemmet, i boligkontoret. Når kommunen driver inn selv, bestemmer kommunen tonen, tempoet og hvilke hensyn som tas. Arnu er bygget for at det skjønnet skal være lett å utøve.

  • Kommunens navn og tone i hvert brev og i skyldnerportalen
  • Betalingsavtale, utsettelse og pause med noen få klikk, og saken stopper ved innsigelse
  • Egne hensyn, for eksempel til barnefamilier eller innbyggere i gjeldsrådgivning, bygges inn i saksgangen

Krav som håndteres: Kommunale avgifter med legalpant (vann, avløp, renovasjon, feiing, eiendomsskatt) · barnehage og SFO · husleie i kommunale boliger · helse- og omsorgstjenester · parkering, gebyrer og tvangsmulkt · fakturerte tjenester og øvrige krav, med egen saksgang per kravtype.

Passer når kommunen vil beholde innfordringen og kontakten med innbyggerne selv, har eller vurderer særnamsmannskompetanse, skal bytte system før 2027, eller vil ha ett system for alle kravtyper og alle kanaler.

01, Slik fungerer det

Fra forfalt faktura til innbetaling, uten manuelle mellomsteg.

Kommunen bestemmer saksgangen én gang per kravtype. Arnu kjører den, og stopper der loven eller saksbehandleren sier stopp.

01

Kravene hentes fra økonomisystemet

Arnu kobles til Visma Enterprise, Xledger eller Unit4 og henter forfalte krav med kunde, beløp, forfall og kravtype. Innbetalinger leses tilbake automatisk, så ingen sak purres etter at den er betalt.

02

Saksgangen kjører tiltak for tiltak

Betalingspåminnelse, varsel, betalingsoppfordring, varsel om utlegg og beslutning om utleggstrekk, med gebyrer, renter og frister etter inkassoloven, tvangsfullbyrdelsesloven og kommunens egne regler. Hvert tiltak sendes i kanalen innbyggeren faktisk leser.

03

Innbyggeren får oversikt og kan gjøre opp

I skyldnerportalen logger innbyggeren inn med BankID, ser alle krav, betaler eller ber om betalingsavtale. Spørsmål og innsigelser havner hos riktig saksbehandler, og saken pauses til de er avklart.

app.arnu.io / innboks
Innboksen i Arnu: en innbygger spør om to måneder mellom delbetalingene, Arnu har laget et svarutkast med nedbetalingsplan i fire terminer, og saksbehandleren kan justere antall delbetalinger, intervall og rente før svaret sendes
En innbygger spør om to måneder mellom delbetalingene. Arnu foreslår svaret og vilkårene; saksbehandleren justerer med et klikk og sender i kommunens navn. Skjermbilde fra Arnu med fiktive data.

02, Hva systemet gjør

Alt kommunen trenger for innfordring i egen regi, i ett system.

Tre funksjoner bærer det meste av verdien: saksgangen kommunen bestemmer selv, portalen innbyggeren møter, og utleggstrekk etter de nye reglene. Resten av kravspesifikasjonen står i lista under.

Konfigurerbar saksgang per kravtype

Kommunen bestemmer hvor hardt og hvor fort, per kravtype.

Hver kravtype får sin egen rekke av tiltak, frister, gebyrer og kanaler: kommunale avgifter med legalpant går én vei, husleie en annen. Satser og regler oppdateres av Arnu når loven endres.

Skyldnerportal med BankID

Innbyggeren ordner opp selv, i kommunens portal, uten å ringe et byrå.

Innbyggeren ser alle sine krav, betaler, ber om betalingsavtale og stiller spørsmål. Portalen viser kommunens navn, ikke Arnu.

Utleggstrekk etter de nye reglene for 2026 og 2027

Trekket kommer på plass uten at saken må settes bort.

Arnu spør Skatteetatens tjeneste om kommunen kan pålegge trekket selv, og sender ellers beslutningen elektronisk til alminnelig namsmann. Kommunen gir fullmakt i Altinn, resten skjer i systemet.

Og alt det andre en kravspesifikasjon spør etter

SvarUt, SMS, brev og e-postInnbyggeren får brevet der hen faktisk leser, med kommunen som avsender.
Tiltak sendes digitalt via SvarUt til innbyggerens digitale postkasse, med fall-back til fysisk brev for de som har reservert seg. SMS og e-post brukes til påminnelser og varsler der det er lov.
Særnamsmann og utleggsforretningKommunen beholder den sterkeste innfordringsretten den har.
For kommunale avgifter med legalpant holder kommunen utleggsforretning selv. Arnu produserer dokumentene, holder fristene og registrerer resultatet, og håndterer overgangen når deler av kompetansen flyttes til namsmannen i 2027.
Foreldelse og langtidsovervåkningIngen krav går tapt på dato, og ingen ligger uten tilsyn.
Hver sak har en beregnet foreldelsesdato. Saker som nærmer seg fristen dukker opp i arbeidslisten med forslag til fristavbrytende tiltak. Uerholdelige krav kan legges til overvåkning og tas opp igjen automatisk.
Rapporter og arbeidslisterØkonomien i innfordringen er synlig for kommunen, hele tiden.
Løsningsgrad, saldo på aktive saker, saker per tiltak og per saksbehandler, foreldelse, sendingsfeil. Rapporter til kommunedirektør og revisjon tas ut med ett klikk.
Logging og rollerInnbyggerens opplysninger behandles sporbart og bare av dem som skal.
Hver handling logges med hvem, hva og når, og loggen kan ikke slettes. Tilgang styres per rolle og per kreditor, så et kommunalt eid selskap kan ligge i samme installasjon med egne saker. Tofaktorautentisering for alle brukere.
Laget for saksbehandleren, ikke for systemetSaksbehandleren bruker tiden på skjønn, ikke på systemet.
Arnu er bygget i 2026, ikke tilpasset fra et system fra 2000-tallet. Arbeidslisten viser hva som skal gjøres i dag, hver sak forklarer hva som har skjedd og hva som skjer videre, og en ny saksbehandler er i gang samme dag uten kurs. Søk finner saken på navn, fødselsnummer, fakturanummer eller adresse.
Saksbehandlerstøtte og juridisk bistandKommunen har fagfolk å spørre når en sak går i stå.
Saksbehandlerstøtte på e-post og telefon er inkludert, med innfordringsfaglig og teknisk kompetanse. Juridisk bistand fra advokat avtales på timepris, for omtvistede krav, forliksråd og konkurs.
app.arnu.io / rapporter / aldersrapport
Aldersrapport i Arnu: utestående per innbygger fordelt på 1–30, 31–60, 61–90 og over 90 dager, med sum for kommunen
Hvem skylder hva, og hvor gammelt det er, oppdatert hele tiden og klart til å lastes ned. Skjermbilde fra Arnu med fiktive data.
03, Det som endres i 2026 og 2027

Utleggstrekk flyttes til namsmannen. Systemet må følge med.

Skatteetaten moderniserer innkrevingen. For kommuner med særnamsmannskompetanse betyr det nye rutiner, nye fullmakter og nye krav til innfordringssystemet. Arnu er bygget for reglene slik de blir, ikke slik de var.

Fra januar 2026
Særnamsmannen må sjekke i Skatteetatens spørretjeneste om trekk kan pålegges direkte, eller om beslutningen skal sendes alminnelig namsmann. Innsendingen skal skje elektronisk fra systemet.
Fra 1. januar 2027
Alle beslutninger om utleggstrekk sendes til alminnelig namsmann. Begjæringer sendes system-til-system via det nye grensesnittet ELAN, som erstatter ELSA.
Det kommunen må gjøre
Gi systemleverandøren fullmakt i Altinn til å utveksle data på kommunens vegne, og tilpasse interne rutiner. Arnu hjelper med begge deler ved oppstart.

Kilde: Skatteetaten, Fremtidens innkreving: særnamsmann. Verifisert 7. oktober 2026. Vi oppdaterer denne siden når Skatteetaten publiserer nye frister.

04, Anskaffelse

Dokumentasjonen kommunen trenger, klar fra dag én.

Et innfordringssystem anskaffes etter anskaffelsesregelverket, enten som konkurranse eller etter intensjonskunngjøring. Vi svarer på begge, og har dokumentpakken klar.

01

Kravspesifikasjon

Vi svarer punkt for punkt på kommunens kravspesifikasjon, med ja, nei eller beskrivelse, og legger ved dokumentasjon på funksjonalitet, integrasjoner og drift.

02

SSA-Lille Sky og databehandleravtale

Arnu leveres på Statens standardavtale for skytjenester med utfylte bilag. Databehandleravtale med bilag A–D, liste over underdatabehandlere og sikkerhetsbeskrivelse følger med.

03

Innføring på under tre måneder

Integrasjon mot økonomisystemet, oppsett av saksganger, overføring av åpne saker fra dagens system, opplæring og akseptansetest. Planen følger kommunens frister, for eksempel når dagens avtale utløper.

05, Sikkerhet og personvern

Bygget for kommunale krav til informasjonssikkerhet.

Innfordring behandler personopplysninger om innbyggere i en sårbar situasjon. Kravene til sikkerhet, sporbarhet og lagringssted er absolutte, og vi dokumenterer hvordan vi oppfyller dem.

Lagringssted
Data lagres og behandles i EU, hos en europeisk eid driftsleverandør utenfor amerikansk jurisdiksjon. Ingen overføring til land utenfor EØS. Underdatabehandlere er listet i databehandleravtalen.
Tilgang
Rollebasert tilgang, tofaktorautentisering for alle brukere, egen lesetilgang for revisjon.
Sporbarhet
Uslettelig logg over innlogging, endringer og utsendelser. Rapport på endringslogg.
Drift
Daglig sikkerhetskopi, overvåkning døgnet rundt, dokumentert beredskapsplan. Skyldnerportalen følger WCAG 2.1 AA etter forskrift om universell utforming av IKT.

Arnu leveres av Tiny Elephant AS, Oslo (org.nr. 997 817 273). Databehandleravtale, SSA-Lille Sky med bilag og sikkerhetsbeskrivelse sendes på forespørsel, også før en eventuell anskaffelse.

Spørsmål og svar

Det kommuner spør om

Hva tjener kommunen og innbyggeren på egeninkasso sammenlignet med inkassobyrå?

Innbyggeren betaler mindre, og det som betales blir i kommunen. Ved egeninkasso er gebyrene regulert i inkassoforskriften (purregebyr og gebyr for betalingsoppfordring), og de er langt lavere enn inkassosalæret et byrå legger på kravet. Gebyrene og forsinkelsesrentene dekker kommunens egne kostnader i stedet for å gå til en tredjepart. I tillegg kommer pengene inn tidligere når saksgangen går uten mellomsteg, og kommunen ser løsningsgrad og saldo selv. Hva det utgjør for deres kommune, regner vi på sammen i en gjennomgang, med deres kravtyper og volum.

Hvordan ivaretar vi innbyggere som har det vanskelig?

Ved å beholde skjønnet i kommunen. Saksbehandleren kan gi betalingsavtale, utsettelse eller pause med noen få klikk, saken stopper automatisk ved spørsmål eller innsigelse, og kommunen kan bygge inn egne hensyn i saksgangen, for eksempel for barnefamilier eller innbyggere som er i gjeldsrådgivning hos NAV. Alle brev går med kommunens navn og i kommunens tone. Innbyggeren har ett sted å henvende seg, og det er kommunen.

Kan kommunen beholde særnamsmannsfunksjonen med Arnu?

Ja. For kommunale avgifter med legalpant holder kommunen utleggsforretning selv, og Arnu produserer dokumentene og holder fristene. Utleggstrekk følger de nye reglene: spørretjeneste i 2026 og elektronisk innsending til alminnelig namsmann fra 2027.

Hvilke økonomisystemer kobler Arnu seg til?

Alle norske regnskaps- og ERP-systemer av en viss størrelse. For kommuner typisk Visma Enterprise, Xledger og Unit4 ERP; for kommunalt eide selskap også Visma Business, Visma.net, PowerOffice Go, Tripletex, 24SevenOffice og Dynamics 365 Business Central. Krav og innbetalinger synkroniseres begge veier, så økonomisystemet forblir fasit. Mangler systemet deres, bygger vi koblingen som del av avtalen.

Hvordan sendes brev til innbyggere som ikke bruker digital postkasse?

Alle tiltak sendes via SvarUt. Innbyggere som har reservert seg mot digital post får brevet skrevet ut og sendt fysisk gjennom SvarUt sin utskriftstjeneste, uten at saksbehandleren gjør noe ekstra.

Kan et kommunalt eid selskap bruke samme system?

Ja. Arnu skiller mellom installasjon og kreditor. Kommunen og for eksempel et kommunalt havne- eller boligselskap kan ligge i samme installasjon med hver sine saker, saksganger og tilganger.

Hva skjer med sakene vi har i dagens system?

Åpne saker overføres med historikk, saldo, påløpte gebyrer og renter og siste tiltak, slik at saksgangen fortsetter der den slapp. Vi har gjort det fra KK2 og fra regneark.

Hvordan kan kommunen anskaffe Arnu?

Som konkurranse etter anskaffelsesforskriften, eller etter en intensjonskunngjøring. Vi leverer tilbud på kommunens kravspesifikasjon, på SSA-Lille Sky med bilag, og med databehandleravtale. Pris oppgis i tilbudet.

Hvor lang tid tar det å komme i gang?

Under tre måneder fra signert avtale til produksjon, inkludert integrasjon, oppsett av saksganger, overføring av saker, opplæring og akseptansetest. Kortere når kommunen har frist, for eksempel ved avtaleutløp.

Hvordan påvirker den nye inkassoloven kommunal innfordring?

Den nye inkassoloven (vedtatt 22. mai 2026, ikke i kraft ennå) flytter retten til å sende inkassovarsel til inkassoforetak. Kommuner kan fortsatt purre i eget navn og bruke tvangsfullbyrdelse. Arnu oppdaterer saksgangene når loven trer i kraft, og varsler kommunen om hva som endres.

Hvor mye opplæring trenger saksbehandlerne?

En halv dag. Grensesnittet er bygget slik at arbeidslisten viser hva som skal gjøres, og hver sak forklarer seg selv. Nye saksbehandlere er produktive samme dag. Opplæring og e-læring er inkludert i avtalen.

Får vi hjelp når en sak går i stå?

Ja. Saksbehandlerstøtte med innfordringsfaglig kompetanse er inkludert i avtalen. Trenger saken juridisk vurdering, kobler vi på advokat etter avtalt timepris.

Se Arnu med kommunens egne krav.

En gjennomgang på 45 minutter med deres kravtyper og saksgang. Eller be om tilbud og dokumentpakke direkte på e-post.

Be om tilbud